Happy, happy and grateful!

This weekend I have cried with joy several times. I cannot understand how I came to live a life like this, where everything I have dreamed of comes into my life. I am so grateful, so humbled – and so ecstatically happy! I could literally hug strangers (maybe I should!) and have been jumping up and down with this joy for a while now. So what has happened? Me and the love of my life have bought a house together. A real house – with a garden and everything! ❤

Now – I have learned from my teacher that when things are going really well, that is the time that most people stop practising. When I say practise I don’t mean asana (although in my case that is exactly what I have been lazy at), but I mean the inner yoga practises. The practise of meditation, of the yamas and niyamas like ahimsa (non-harming) of satya (always telling the truth) etc.

It is very easy to get wrapped up in the joy and to stop thinking about where it came from – but according to the laws of karma you need to do more good in order to get more good. If not the good seeds which created the good results in the first place will wear out. So lately I have been thinking about the importance of taking care of others, of continuing the good stuff I was doing before I met the man of my dreams.

So in the middle of the butterflies, the joy and the love I need to be able to refocus and direct my attention to others – to really listen, and be there. Take the time to be there for someone else, and to enjoy the feeling afterwards knowing that you have helped put some joy into someone elses life. Minding my thoughts, words and actions and trying my best to live according to my beliefs.

«May I take great joy in developing love and compassion for all beings. everywhere.»

Yogi = vegetarianer?

Siden jeg begynte å trene yoga aktivt for ca. 2 år siden har mitt forhold til mat endret seg en god del. Jeg har alltid vært utrolig glad i mat – og mine venner har ofte sagt at de faktisk ikke kjenner noen som blir gladere av god mat enn meg. Det er på det nivået at jeg hopper opp og ned i stolen og tar bilde av alt jeg spiser som jeg synes ser ekstra godt ut. Nuvel.

Yoga er, blant annet, en reise der man blir mer og mer bevisst og tar mer og mer ansvar. Ansvar for seg selv og sine tanker, ord og handlinger – men også ansvar for verden rundt seg, og deres effekt på andre. I løpet av alle timene med filosofi undervisning som jeg har fått av min lærer har det vært lite fokus på dette med å være vegetarianer. Men når vi gikk igjennom de moralske retningslinjene, Yamas og Niyamas, kom vi inn på punktet «Beskytte liv». Som yogi skal man søke å beskytte alt liv, både sitt eget og andres, men også dyrs liv. Man tror på at det man gir vil man få tilbake, og det gjelder ikke bare hvordan man behandler mennesker, men alle levende vesener.

Læreren min har vært veldig tydelig på at det med å være eller ikke vegetarianer ikke er det avgjørende. Det viktigste er hvordan du behandler andre mennesker, «treat others the way you would want to be treated», og forståelsen av karma og emptiness/den ultimate virkeligheten. Men han har også sagt at det er en fin ting å gjøre, hvis man har muligheten. Jeg tenkte på det en stund og lurte veldig på om dette var noe som jeg, «Mat-Line» (et av mine mange kallenavn), kunne få til. I mine 29 år har svaret på spørsmålet «Hva er din livrett?» vært lammelår – og nå skulle jeg altså slutte å spise alt av kjøtt, fisk og fugl… Hmm… Jeg gikk på med liv og lyst, og spredde selvsagt det glade budskap til venner og familie: «Jeg skal bli vegetarianer!». Det varte i 2 uker, og så røk jeg på en pølse i lompe på 7/11. Braksuksess med andre ord.

Etter det lurte jeg fælt på om det var enden på mitt liv som veggis, men heldigvis var det ikke det. Jeg fikk et godt råd fra læreren min om å ta det gradvis, f.eks. begynne med en dag i uken. Jeg gjorde nettopp det og på nå ca. 1,5 år har jeg gradvis økt til jeg nå har 6 av 7 dager kjøttfrie. Siden jeg har gjort det såpass gradvis har det egentlig gått veldig fint, og målet er nå at jeg skal være kjøttfri 01.01.2013 (med et liiite unntak på bursdagsmiddagen min når jeg fyller 30 – da tar pappa med hele familien til Statholdergaarden).

En annen viktig grunn til hvorfor jeg har valgt å kutte ned (og snart kutte helt ut) på kjøtt er av hensynet til miljøet. Å produsere kjøtt er enormt ressurskrevende, og det kreves 10 kilo vegetabilsk mat for å produsere 1 kilo kjøtt og produksjon av kjøtt står for 18 % av de globale klimagassutslippene – det er mer enn all transport tilsammen. Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at dyrene i kjøttindustrien lider enormt før de til slutt slaktes. Et kjapt Google/YouTube søk og du kan se akkurat hvordan kyllingene eller grisene avles opp. Ikke et pent syn. Og ved å være vegetarianer kan du faktisk spare over 100 liv i året! Totalt sett ser jeg så mange grunner til hvorfor jeg ikke har lyst til å spise kjøtt lenger, og en ekstra bonus er alle helsefordelene som følger med. Visste du at vegetarianere har 50 % mindre sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og 40 % mindre sannsynlighet for kreft? (Kilde: Dyrebeskyttelsen)

I søken etter gode oppskrifter på vegetarmat har jeg funnet flere bra, men favoritten må nok være bloggen «Men hva spiser du egentlig?». Her er det mye spennende, og her om dagen fant jeg en frokost variant som jeg skal prøve meg på snart – Kokosgranola og bananyoghurt. Nam! – http://www.menhvaspiserduegentlig.com/2012/10/kokosgranola-og-bananyoghurt.html

Synes du yoga og det å være vegetarianer henger sammen? Hva er ditt forhold til å spise kjøtt?