Faith over fear

Frykt. Det er et stort ord. Og jeg har mye av det. Eller – jeg bruker jo sjelden det ordet, jeg kaller det bekymringer. Men det er i aller høyeste grad frykten som styrer tankene mine oftere enn jeg ønsker å innrømme.

Frykt er ikke nødvendigvis en dårlig greie. Det er naturlig å føle på frykt i visse situasjoner, og det er noe man skal la seg føle. Men det å ha disse tankene om alt som kan gå galt i loop er ikke så greit.

Jeg har alltid vært en sterk person. Mentalt sterk altså. Jeg har trent karate siden jeg var liten jente og dermed øvd på disiplin, konsentrasjon og å overkomme frykt, blant annet frykten for å sloss med menn som var det dobbelte av min egen størrelse. Jeg har trent yoga i mange år og meditert mye. Jeg er sta og har stort sett fått til det jeg har bestemt meg for. Allikevel er denne frykten for alt og ingenting litt for ofte med meg.

Jeg er en mester i å lage «worst case scenarios» i hodet mitt. Jeg tror det er en slags beskyttelsesmekanisme. Hvis jeg allerede har forberedt meg på det verste så blir det ikke like ille om noe sånt skulle skje på en måte? Men det er jo ikke sånn det fungerer. det som egentlig skjer er at frykten får en ganske stor plass i tankene, og da er det jo ikke så mye plass til glede eller ro.

Etter jeg har blitt mamma er det som om disse tankene har boblet enda mer opp til overflaten. Jeg ante ikke at det gikk an å være så mye bekymret som jeg er nå om dagen. Sover han nok? Sover han for mye? Er han for varm? Fryser han? Nå har det vært lenge stille – puster han? Alle disse og flere til turnerer rundt opptil flere ganger i døgnet. I det siste har vi hatt litt problemer med ammingen og dermed har bekymringen rundt om han spiser nok vært mye tilstede. I tillegg til søvnmangel er det altså dette som foregår i våken tilstand – er det rart man blir sliten?!

Idag fikk jeg gjort litt yoga mens han sov i den nye favoritt t-skjorten min med quotet «Faith over fear» på. Det inspirerte meg til å fundere litt på alt dette – og ikke minst det min kjære svigerfar alltid sier: «De fleste bekymringer blir det aldri noe av».Så nå har jeg bestemt meg. Jeg er nødt til å prøve å puste med magen og slappe litt mer av. Enten så går det bra, eller så går det over.

I yogapraksisen min etter graviditeten har jeg også merket at jeg har hatt litt frykt. Jeg har ikke helt turt å stole på kroppen min og om den er blitt sterk nok til en del av øvelsene jeg gjorde før graviditet og fødsel – men etter å ha fundert over dette med frykt og det å tørre å stole på at det går bra så tok jeg sjansen og gikk opp i bro (urdva dhanurasana) – og det gikk som det stort sett går – bra! Bro er en full bakoverbøyning eller hjerteåpner som min lærer alltid har kalt det, og det er ofte mye frykt forbundet med å åpne hjertet. Jeg må nok i tiden fremover gjøre mer av disse. ❤

Hva gjør du når bekymringene tar over?

IMG_0572

Når det er fullt i hodet 

For kort tid siden tok jeg den første joggeturen etter graviditet og fødsel. Jeg løp med musikk på øret og det var en skikkelig energiboost. Da jeg skulle ta en ny tur i slutten av forrige uke gjorde jeg det samme og satte på favorittplaylisten min, men denne gangen følte det ikke på samme måte. Musikken var forstyrrende og jeg kjente at det ble bare slitsomt. Det var som om jeg allerede hadde for mye i hodet, og det å i tillegg slenge på musikk gikk bare ikke.

For meg tar det noen ganger tid å kjenne igjen og lytte til kroppen og hodet når jeg har det sånn. Stillhet kommer ikke naturlig, og jeg er dessverre en mester i å unngå å kjenne etter. Isteden fyller jeg på med andre ting som for å dytte de andre tankene unna. Men jeg vet at det er det motsatte av det jeg egentlig trenger. 

Denne gangen skjønte jeg det ganske tidlig så jeg skrudde av musikken. Prøvde å heller legge merke til naturen rundt meg, den kjølige lufta og lyden av skrittene mine på skogbunnen. Da jeg kom til et utsiktspunkt tok jeg en pause og begynte å gjøre litt yoga. Med en gang kjente jeg at det var dette jeg virkelig trengte. Dyp pust og langsomme bevegelser. Etter litt tid føltes både kroppen og sinnet mer åpent og ikke så anstrengt. Jeg satte meg ned på benken og begynte å meditere. Jeg pustet rolig og fulgte med på pusten. Så kjente jeg etter hvordan det føltes i kroppen og lyttet til lydene rundt meg. Om og om igjen gjentok jeg spørsmålet «Hva skjer akkurat nå?» for meg selv. 

Når jeg har det sånn så er det ofte fordi jeg opplever noe vanskelig. Da prøver jeg å utforske litt rundt hva det er jeg ikke vil kjenne på, og dykke litt ned i følelsene som ligger under overflaten. 

Dersom du har lyst til å stoppe opp litt oftere i hverdagen og forsøke meditasjoner for ulike situasjoner kan jeg anbefale appen Buddhify. Den har guidede meditasjoner for ulike situasjoner som reising, når du nettopp har våknet eller ikke får sove, når du er stresset osv. Jeg bruker den mye, og spesielt i de periodene der det å sette seg ned å meditere kjennes vanskelig.

Er du flink til å ta en pause og kjenne etter? 

Nytt år – ny virkelighet

Fireworks!Hver gang vi går inn i et nytt år går jeg inn i en tid med fornyet optimisme. Jeg virkelig ELSKER tanken på et nytt år som et blankt ark med fargestifter til. Hver gang har jeg store drømmer som jeg håper på å realisere, håp som jeg ønsker skal bli til virkelighet – og ikke minst massevis av nyttårsforsetter. Ja, jeg vet det er veldig standard å ha en masse nyttårsforsett som aldri blir noe av – men jeg tror faktisk litt på dem for min egen del. Ifjor hadde jeg også en del forsetter, og jammen har jeg ikke klart å holde på en del av dem! 🙂

Man burde selvsagt ikke måtte vente til et nytt år med å skulle gjøre endringer i livet sitt, og det trenger man jo heller ikke, men jeg merker i alle fall at det føles lettere når et nytt år begynner enn på en helt vanlig onsdag i september. 😉

Jeg har stor tro på at man skaper sin egen virkelighet med hvordan man lever livet sitt, derfor mener jeg at ved å endre visse ting/vaner vil man også skape seg en helt ny virkelighet. Det er kraftfulle saker, litt skummelt  – men mest av alt utrolig inspirerende!

Mine nyttårsforsetter for 2013 er:

  • bli fullblods vegetarianer og ikke se tilbake
  • bruke mer tid på yoga, meditasjon og de tingene som gjør meg godt – og mindre tid på ting som ikke gir meg like mye som festing
  • ta enda bedre vare på menneskene rundt meg – både kjente og ukjente
  • ved slutten av året skal jeg ha en morgenyoga praksis hver dag
  • meditere hver dag. Bygge gradvis opp fra en 5 min. meditasjon til en 20 – 30 min meditasjon.
  • drikke mindre alkohol – max 1 gang i uka. dvs. at dersom jeg tar 1 glass rødvin en fredag så skal jeg ikke drikke noe de andre dagene.
  • være flinkere til å ta tid for meg selv der jeg ikke gjør noe, men kun slapper av
  • begynne å undervise yoga på yogastudio ila. våren 2013

Der står de – sort på hvitt. Ganske mange, og relativt ambisiøse. Men dette er ting jeg virkelig ønsker å få til, og jeg tror det er gjennomførbart. Så får vi bare se når januar 2014 banker på døra.

Har du et nyttårsforsett?

PS: Jeg begynte forresten nyåret friskt med en Yoga Challenge. Dette er noe en svensk yogi som heter Rachel som bor og underviser på Aruba startet, og den innebærer at man forplikter seg til å trene yoga hver eneste dag i januar 2013. Nylig har hun utvidet den slik at den fortsetter også i februar for dem som ønsker. Man definere selv hva som er «godkjent» som yoga, og det kan være kun meditasjon, en kort økt på 15 minutter eller en full 90 minutters yogatime. Jeg har ikke klart hver eneste dag, men nå på dag 21 så har jeg kun 4 dager der jeg ikke har gjort yoga – og det er jeg ganske stolt av! 😀 Sjekk ut 2013 Yoga Challenge og bli med du også!