En nyfødt mindfulness læremester – og litt om sårbarhet

Som ny mamma er den nye hverdagen en berg- og dalbane av dimensjoner. Så langt har det for min del vært mest av toppene med en intens lykkefølelse og takknemlighet, men akkurat ikveld fikk vi smake litt på det nybakte småbarnsforeldre har opplevd mang en gang: killer kombinasjonen av søvnmangel, mangel på rutiner og hormoncocktailen og sårbarheten til mamma 11 dager etter fødsel.

Akkurat nå sitter jeg i senga og er utslitt etter 2 t krakilsk skriking uansett hvor mye jeg ammer, trøster og vugger! Mange nybakte mødre har nok følt på akkurat dette, og det er ikke noen spøk når den lille ikke vil roe seg uansett hva du prøver på men bare kaver seg mer og mer opp. Man føler seg rett og slett mislykket som mamma. Den rasjonelle delen av meg sier at det er normalt at babyer gråter, og at det ikke er noe jeg har gjort for å forårsake dette. Hormonene i kroppen derimot forteller meg det motsatte, og det skal ikke gå lang tid før tårene renner og håpløsheten kommer snikende.  

Som med alt annet i sosiale medier så fortelles det ofte ikke så mye om de delene av mammarollen som ikke er like enkle. Jeg har bestemt meg for å forsøke å skrive litt om både det som er fantastisk, men også om det som er vanskelig. Jeg tror på åpenhet og sårbarhet – og dette er noen av verdiene jeg forsøker å leve etter for å være med på å skape et varmere samfunn der det er lov å ikke være perfekt, men der man allikevel kan si at man er glad i seg selv! Dersom alle kun deler de gode tingene er det lett å tenke at man er den eneste som ikke får til og dermed føle seg enda dårligere – det vil jeg gjerne bidra til å unngå.

Det er vanvittig mange herlige stunder med lille Ulv, men langt fra alt er idyll.  Rett etter en rolig stund der han ligger fredelig i armkroken og sover kan alt snu på minuttet og du har en illsint liten krabat som sparker med beina og fekter med armene. Her blir man minnet på at ingenting varer evig og at det er viktig å nyte de fine øyeblikkene!

Selv om det er vanskelig så er det allikevel i disse situasjonene jeg virkelig får øve meg på å puste og på det yogaen har lært meg – kan jeg klare å ikke bare automatisk reagere med frustrasjon, høy puls og dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å roe han og heller puste dypt med magen, være tilstede med han istedenfor å la egoet mitt ta over og så deretter evne å utvise tålmodighet? Det er lett å føle seg mislykket når babyen gråter utrøstelig- fordelen er at som alt annet så er det ingenting som varer evig. Også dette vil gå over! Heldigvis har jeg også en fantastisk partner som kan minne meg på dette og hjelpe meg å senke skuldrene og forventningene til meg selv!

Måten du håndterer en situasjon på er summen av alle erfaringene du har samle sålangt i livet- du gjør det beste du kan og det er mer enn godt nok. Yogalæreren min sa en gang til meg: «Line – skyldfølelse er meningsløst. Du gjorde det beste ut av situasjonen basert på det du hadde tilgjengelig av erfaring – hadde du visst bedre hadde du gjort det bedre!» 

Det begynner å gå opp for meg at lille Ulv kan vise seg å være den beste læremesteren for å øve på mindfullness jeg noensinne kunne hatt!  

Sliter du også med å beholde roen i stressende situasjoner? Prøv å telle til fire på innpust, hold i fire, pust ut med munnen mens du teller til fire 🙏

#nobullshitmotherhood #radicalselflove #mamma #sårbar #branok

Tilbake – 2 år etter

Mye tid er gått, og nå kjenner jeg at jeg har lyst og motivasjon til å begynne å skrive igjen. Siden sist har det skjedd mye. Jeg fortsatte på yogareisen min og på høsten 2013 begynte jeg på et 200 timers Ashtanga teacher training kurs med Basia Lipska Larsen. I februar var jeg ferdig, og da gikk jeg rett videre på et kurs i regi av John Bentham. Det hadde da gått veldig i ett, og jeg fant ut midtveis at det riktige for meg var å hoppe av det kurset og roe ned litt.

På denne tiden planla jeg også en reise som jeg døpte «Eventyrreisen 2014». Jeg hadde satt av penger og spart en god stund og skulle for første gang i livet reise ut i den store verden alene. Målet var å utfordre meg selv og virkelig gå ut av komfortsonen. Noe av det vanskeligste jeg vet er / var å være alene, og derfor skulle jeg prøve ut nettopp det langt hjemmefra. I tillegg ville jeg gjerne besøke yogaens «krybbe» – nemlig India.

 

2014-06-10 19.05.11-2

Reisen ble helt fantastisk og jeg har fått minner for livet. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra på en slik tur. Det morsomme er at etter 6 år som (u)lykkelig singel møtte jeg selvsagt Drømmemannen nøyaktig  2 mnd før jeg skulle reise. Men fast bestemt på å fullføre planen reiste jeg allikevel på tur – og selv med daglige Skype samtaler føler jeg at jeg allikevel fikk et stort utbytte av turen.

Nå har jeg hatt ca. 6 mnd med mye avslapping, god mat, kjærestetd og fryktelig mye jobbing, og det var på tide med en forandring. Jeg har nå fått en ny giv og er virkelig klar for å kaste meg inn i yogalivet igjen på alle måter. Planen videre er å blogge om livet, selvutvikling, mat, yoga, filosofi og meditasjon.

No matter how long the winter, spring is sure to follow.

– Proverb