Hva hvis du skal dø i dag?

En av mine yogalærere fortalte en gang om et buddhistkloster der munkene hadde en helt spesiell praksis. For å leve i øyeblikket skulle de hver dag starte med å si til seg selv «Jeg skal dø i dag». Hva tror du ville skjedd med deg om du hadde gjort det samme?

Det er en veldig heftig praksis som jeg ikke vil anbefale for hvem som helst, men jeg tror virkelig at vi alle av og til kunne hatt godt av å revurdere hvordan vi bruker dette verdifulle livet vårt. De som har opplevd å være alvorlig syke eller har noen nær seg som har gått bort får ofte et nytt syn på livet og en større «sense of urgency». Hva som egentlig er viktig for en blir ofte veldig tydelig, og man blir opptatt av å ikke kaste bort tiden. Hadde det ikke vært fint om vi kunne klare å leve etter dette i større grad uten å måtte gå igjennom sykdom eller å miste noen?  Det er jo faktisk sånn at vi alle vet at vi skal dø, vi vet bare ikke når.

Spol fremover i livet ditt til den dagen du er gammel og ligger på et hjem med lite tid igjen. Hva ville du angret på at du aldri gjorde? Når du ser på det livet du lever nå i et slikt perspektiv – er det noe du vil endre på? Ja? Flaks – du har fortsatt tid til å gjøre endringer. Gjør det nå!

Foto: Iselin Gretarsdottir Alexandersen

Kjærlighet – og det å ta sjanser

Er du en person som tar mye sjanser eller er du en person som tenker nøye igjennom ting før du tar en beslutning? Har du noen drømmer eller tanker om hva du egentlig kunne tenkt deg å gjøre, men det er noe som holder deg tilbake?

Selv er jeg ganske trygghetssøkende, men jeg prøver allikevel aktivt å pushe meg selv utenfor komfortsonen. Jeg har mange eksempler der jeg har hoppet ut i noe uten å egentlig kunne vite hvordan det ville gå. For eksempel da jeg reiste alene for aller første gang og like gjerne startet med et opphold på et ashram (et spirituelt senter for yoga og meditasjon) på landsbygda i nord- India, da jeg ble med på et burlesque dansekurs, og hadde show foran 200 mennesker. Eller da jeg bestemte meg for at det var på tide å kjøpe leilighet.  En uke etter at jeg fikk finansieringsbeviset hadde jeg kjøpt meg min første kåk alene.

Jeg vet at både venner og familie noen ganger har tenkt at jeg har vært litt «gærn», men felles for alle gangene er at jeg har tatt sjans og valgt å satse på noe jeg har trodd på. Jeg har veid muligheten for å mislykkes opp mot hva jeg vil vinne ved å lykkes, og latt det bestemme hva jeg skal gjøre.

Den store kjærligheten

Jeg er en håpløs romantiker og opp gjennom årene har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått «all in» med hjertet mitt og fått det levert tilbake i tusen biter. Jeg er nok den jeg kjenner som har vært ulykkelig forelsket flest ganger, og noen av gangene kunne jeg nok med fordel lyttet litt mer til fornuften enn til hjertet mitt. Nuvel. En ting jeg er skikkelig stolt av er at jeg etter alle disse nedturene ikke lot frykten for å bli såret stoppe meg fra å åpne hjertet mitt på nytt.

Våren 2014 hadde jeg vært singel i litt over 6 år. Jeg var det man kan kalle høyst ufrivillig singel også, og jeg var veldig klar for en kjæreste. Jeg hadde vært av og på både Sukker og Tinder, men nå var jeg altså klar for en runde til. Jeg aktiverte Tinder profilen min på nytt, men denne gangen uten det store håpet om at det kom til å skje noe stort. Jeg tok feil.

Vi møttes til en kaffe 2. april og jeg husker vi hadde en fin samtale og at jeg tenkte at han hadde et av de nydeligste smilene jeg noensinne hadde sett. Jeg visste med en gang at jeg ville møte han igjen. Allerede ganske tidlig fortalte jeg han at jeg skulle på en lang reise – India turen min var nemlig booket til den 1. juni og jeg skulle på rundreise i Asia i to måneder. Fornuften sa at jeg burde reise på tur, og ikke forplikte meg og heller se hva som skjedde når jeg kom hjem. Det var det trygge valget. Eller jeg kunne følge hjertet og magefølelsen og hoppe i det med hele meg. Jeg valgte det siste. Etter en måned var vi kjærester, og en uke etter det flyttet han inn.

Jeg visste at jeg tok en sjanse. Det er klart at man ikke kjenner hverandre særlig godt etter en drøy måned, og det kunne gått skikkelig skeis. Det var en mulighet for at det ikke ville fungere og at jeg ville bli såret igjen, men på den andre siden så kunne jo dette også være den store kjærligheten. Jeg tenkte mye på hva som var viktig for meg i mitt liv og jeg konkluderte med at jeg ønsket å følge hjertet og virkelig satse.

you-know-you-are-in-love-when

 Hva er det verste som kan skje?

Ingenting i livet er sikkert. Det er ingen garantier. Sjansen er stor for at du vil oppleve skuffelser, bli såret og at ting ikke går som du ønsker av og til, men er det virkelig så farlig? Jeg er av den overbevisning om at alt du opplever i livet er noe du kan lære av – spesielt de vanskelige tingene. Det er da du får muligheten til å se hvor sterk du er. Og hva hvis du tar sjansen og du opplever noe helt fantastisk som endrer livet ditt?

Å ta sjanser er å stole på at livet har mer å tilby, og å være åpen for nye opplevelser. Ved å våge vil du kunne oppdage helt nye sider ved deg selv, bli modigere og ha mange gode historier på lager. Dersom du aldri satser og lar frykten din stoppe deg vil du aldri få vite hvordan det kunne gått.

Jeg angrer ikke

Jeg har aldri angret på det valget jeg tok den dagen i mai for 2,5 år siden. I dag er vi fortsatt samboere og i sommer gikk mannen med det nydelige smilet ned på kne. Jeg er sjeleglad for at jeg hoppet i det og tok sjansen. Faktisk så tror jeg ikke at jeg angrer på noen av de gangene der jeg har hoppet i det og tatt en sjanse. Stort sett har det vært verdt det selv om det ikke alltid har gått etter planen. Eller vent… Den gangen jeg farget håret signalrødt i russetiden kunne jeg stått over. Frisøren lovte at fargen ville vaskes ut, men konsekvensen ble tyggisrosa hår i en evighet etterpå. Men jeg lærte av det, og har en god historie med meg videre.

Hva er det du har lyst til å gjøre, men ikke har turt enda?

 

Hummus

De fleste vegetarianere har oppdaget hummusens gleder. Mye fordi det er en enkel måte å få i seg litt proteiner på siden den er basert på kikerter, men også fordi det er innmari godt!

Det tar ikke mer enn 5 minutter å slenge sammen – spesielt ikke dersom du har food processor eller stavmikser som kan kobles til en beholder.

Hummus er perfekt sammen med rå grønnsaksstenger, ved siden av salat eller servert som dip til brød. Kan også funke fint som pålegg!  Den kan varieres i det uendelige med ulike kryddere – mynte, koriander, spisskummen, soltørket tomat, oregano og uendelig mye mer. Her er min variant av herligheten.

Du trenger:

  • en stor boks kikerter (eller to små)
  • 1 fedd hvitløk
  • 1-2 ss tahini
  • 1 ts spisskummen (kan sløyfes)
  • 2 ss olivenolje
  • saften av 1/2 sitron
  • salt
  • pepper
  • litt vann

Begynn med å skylle kikertene i et dørslag. Skrell ett fedd hvitløk og tilsett deretter alle ingrediensene i en bolle og bruk stavmikseren, eller dersom du har en stavmikser med beholder så er det perfekt. Smak til med salt og pepper. Dersom du liker en litt mer fløyelsmyk konsistens kan du tilsette litt vann -jeg bruker det istedenfor mer olje for å gjøre den litt sunnere, men mer olje funker også fint.

Server gjerne i en skål med litt paprikapulver over og litt olivenolje.

 

En liten dose mindfulness

I en verden som bare snurrer fortere og fortere er det lett å løpe fra en ting til en annen uten å egentlig være tilstede. Det er så mye man skal rekke; skole eller jobb, avtaler med venner, trening, sosiale medier osv. Hvor ofte stopper du opp og legger merke til det som skjer akkurat nå?

Flere og flere føler seg stressa i hverdagen og glemmer å puste med magen, og jeg er selv en av dem. Det er mye snakk om mindfulness, å leve i øyeblikket og å være tilstede her og nå. Så hvordan kan du gi kroppen og hodet en liten pustepause? En metode er å rette oppmerksomheten på pusten. Pusten er der alltid, uansett hvor mye som skjer rundt deg. Ved å rette oppmerksomheten på pusten er du tilstede her og nå, og for noen øyeblikk styrer du tankene dine slik at de er fokuserte på det som skjer med kroppen og pusten din og ikke på alt annet. Et lite friminutt for tankene, og en mulighet til å senke skuldrene.

Forslag til hvordan du kan gjøre det:

  • Start med å finne en komfortabel sittestilling. Du kan sitte på en stol eller på en pute, det eneste som er viktig er å sørge for en rett rygg. Lukke øynene helt eller delvis.
  • Kjenn etter hvordan kroppen din har det og prøv å slappe av. Bli nysgjerrig på hva som skjer i kroppen her du sitter, og kjenn setet som er i kontakt med stolen eller gulvet. Slapp av der du kjenner spenninger. Pust.
  • Fokuser på pusten. Legg merke til pusten din slik den er nå. Du trenger ikke å endre den på noen måte. Er den rask eller langsom? Hakkete eller jevn? Dypt nede i magen eller kun oppe i brystet? Kjenn etter hvordan pusten føles når den kommer inn og ut av kroppen. For å gjøre det enklere kan du legge en hånd på magen eller brystet slik at du kan kjenne hvordan pusten hever og senker seg under hånden.
  • Observer tankene dine. Når du sitter her og fokuserer på pusten vil du oppleve at tankene vandrer, det er helt naturlig. Dersom du merker at du tenker på noe annet så bare legg merke til det og gå tilbake til pusten. Bli her så lenge du ønsker, gjerne 5-10 minutter, men selv 1 minutt er bedre enn ingenting.
  • Kjenn etter på nytt. Etter at du har sittet i noen minutter så ta et øyeblikk til å kjenne etter hvordan kroppen har det nå. La deg selv slappe av litt, og rett deretter oppmerksomheten til hva som skjer rundt deg. Avslutt med å gi deg selv ros for å ha tatt deg denne lille pustepausen i hverdagen.

 

Pålegg: vegansk postei

2016-07-02-11-44-35

Noe jeg har savnet som vegetarianer er leverpostei. Jeg har alltid elsket ristet brød med leverpostei og sylteagurk, men det er noen år siden sist nå. Heldigvis finnes det gode muligheter til å lage en hjemmelaget variant som smaker minst like godt, er like sunn (egentlig ganske mye sunnere) og proppfull av proteiner. Selv samboeren min som er glad i kjøttpålegg sluker denne!

Det finnes uendelige variasjoner man kan gjøre her, men her er den jeg pleier å lage:

  • 2 bokser økologiske kidneybønner
  • 1/2 glass soltørkede tomater
  • litt god olivenolje
  • en håndfull frisk timian
  • 1 hvitløksfedd
  • salt
  • pepper

Begynn med å skylle bønnene i et dørslag. Skrell et hvitløksfedd og del det i litt mindre biter. Hakk litt frisk timian. Ha alt dette oppi en foodprocessor eller blender sammen med soltørkede tomater og olivenolje. Smak til med salt og pepper, og husk at de soltørkede tomatene er ganske salte  i seg selv.

Passer veldig godt på ristet brød, rundstykke eller knekkebrød med vegansk majones og sylteagurk, eller med cherrytomater eller helt alene.

Oppskriften på en god dag

Er du en av dem som bruker slumreknappen aktivt og til slutt karrer deg ut av senga 1 time etter du egentlig skulle stått opp? Løper du ut av døra for å rekke bussen med en halv brødskive i hånda? Vi har alle våre morgenrutiner, og vi er alle forskjellige – men har du noen gang tenkt på hvordan morgenen din setter tonen for resten av dagen?

En god start på dagen kan ha mye å si for hvordan resten av dagen vil bli. Uttrykket «har du stått opp med feil bein i dag?» illustrerer at det ofte starter allerede på morgenen. På et salgskurs jeg var på brukte kursholderen eksempelet med selgeren som kom inn døra på morgenen og sa «Fy faen, jeg har en skikkelig dårlig dag i dag». Han hadde jo strengt tatt kun hatt en dårlig morgen – hvordan resten av dagen skulle bli var jo opp til han! Så hvordan kan du sikre at du får en god start på dagen?

Lag deg et morgenrituale

Ok, rituale er kanskje et sterkt ord. Men poenget er at det kan være fint å ha noe du gjør hver morgen som setter tonen for dagen din.

  • Slutt å slumre

Jeg er selv ekstrem på slumreknappen, men jeg har skjønt at det ikke kommer noe godt ut av det. Søvnen man får etter å ha våknet er ikke like god, og stort sett fører det bare til mer stress på morgenen fordi man egentlig ikke har tid til å ligge lengre. Ved å slumre så sier man også til seg selv at det er bedre å ligge i senga enn å starte dagen. Legg deg heller litt tidligere for å sørge for at du får dine 8 timer, og start dagen din med et smil og en positiv forventning.

  • Før du står opp av sengen

Prøv å ikke rushe ut av sengen, men la kroppen og hodet få litt tid til å våkne. Strekk litt på kroppen, kjenn etter hvordan du har det og ta noen dype pust. Tenk på noe du gleder deg til med dagen og at dette skal bli en god dag.

  • Gjør noe som gjør deg glad

Kanskje er det å starte dagen med en kort yogaøkt, en liten meditasjon, danse til favorittlåta di på badet, en stor kopp kaffe og favorittfrokosten din eller noe annet som gjør deg glad. Uansett hva dagen har å by på så har du i alle fall sørget for en god start!

  • Tenk over hva du er takknemlig for

Lykke kommer ikke av å få alt man ønsker seg, men å sette pris på det man har. Ved å aktivt tenke på alt man er takknemlig over i livet sitt gjør dette noe med tankemønstrene våre og vi leter i større grad etter det som er bra, og blir dermed mer lykkelige. Bruk derfor morgenen til å tenke på 5 ting du er takknemlig for. Dette kan du enten gjøre som en liten meditasjon, eller skrive ned i en liten bok. Synes du det høres rart ut? Prøv det ut i noen uker og se om ikke det gjør en forskjell!

Husk at det er du som i stor grad bestemmer hvordan dagen din skal bli. Gjør ditt for å gjøre det til en god en! 🙂

Kunsten å dø

Siden 2011 har jeg vært besøksvenn gjennom Røde Kors der jeg har besøkt en eldre mann. Da jeg begynte husker jeg at jeg var nervøs før første møtet og ikke visste helt hva jeg skulle vente meg. Mannen jeg skulle besøke var over 80 år og alvorlig kreftsyk. Ved første møtet sa han at han hadde en veldig aggressiv kreftform, og jeg husker at jeg tenkte «Så forferdelig det må være å vite at man snart skal dø. Hvordan skal jeg snakke med han om dette? Hva skal jeg si?», og uendelig mange andre spørsmål.

Som besøksvenn er det mange som vil møte på temaet døden. Mange av de man besøker er eldre mennesker, og dermed er døden nærmere tankene deres enn for mange yngre mennesker. Idag deltok jeg på temakveld arrangert av Nettverket for besøkstjenester i Røde Kors. Temaet var «Kunsten å dø» og foredraget ble holdt av Audun Myskja som har skrevet en bok med samme navn.

Audun hadde mange rørende historier der han selv hadde vært tilstede da mennesker gikk bort. Noe av det han snakket om var verdien av å tilpasse sin egen fremtreden, toneleie og berøring til den døende. Han fortalte historier om helsepersonell med dårlig tid som med raske skritt og brå bevegelser skal hjelpe den syke, men som på grunn deres tilstand opplever dette som stressende og faktisk til og med skremmende. Han fortalte om hvordan små ting som et «Hei, hvordan har du det?» eller det å ta noen i hånden kan være forskjellen mellom en ansatt som gjør jobben og et møte mellom to mennesker som gir den syke trygghet og viktig medmenneskelig kontakt.

Døden er en del av livet – ja faktisk en helt uunngåelig del for oss alle. Det fine med døden er at ved å snakke om den og tørre å både tenke og føle på det som kommer opp så kan det hjelpe oss til å sette mer pris på livet. Audun fortalte om hvordan det å oppleve alvorlig sykdom i tjueårene og å nesten dø har gjort at han setter uendelig mye mer pris på livet og alle de små tingene.

Gjennom å ha blitt kjent med «den gamle mannen» eller bonusbestefaren min har jeg lært veldig mye. Jeg har lært at man kan være alvorlig syk, men samtidig sette uendelig stor pris på små ting som en liten tur ute i frisk luft og sola i fjeset. Jeg har lært at man kan ha sterke smerter, men at en latter kan gjøre at man glemmer det en stund. Jeg har lært at selv om man er gammel kan man fortsatt holde seg oppdatert på alt fra verdensnyheter til det nyeste innen smarttelefoner. Jeg har lært at man ikke skal ta ting for gitt. Jeg har lært at alder ikke er noen begrensning for vennskap. Men mest av alt har jeg lært å sette pris på livet her og nå – og hvor viktig det er å si hva menneskene man er glad i betyr for en mens man enda er her.