Hva hvis du skal dø i dag?

En av mine yogalærere fortalte en gang om et buddhistkloster der munkene hadde en helt spesiell praksis. For å leve i øyeblikket skulle de hver dag starte med å si til seg selv «Jeg skal dø i dag». Hva tror du ville skjedd med deg om du hadde gjort det samme?

Det er en veldig heftig praksis som jeg ikke vil anbefale for hvem som helst, men jeg tror virkelig at vi alle av og til kunne hatt godt av å revurdere hvordan vi bruker dette verdifulle livet vårt. De som har opplevd å være alvorlig syke eller har noen nær seg som har gått bort får ofte et nytt syn på livet og en større «sense of urgency». Hva som egentlig er viktig for en blir ofte veldig tydelig, og man blir opptatt av å ikke kaste bort tiden. Hadde det ikke vært fint om vi kunne klare å leve etter dette i større grad uten å måtte gå igjennom sykdom eller å miste noen?  Det er jo faktisk sånn at vi alle vet at vi skal dø, vi vet bare ikke når.

Spol fremover i livet ditt til den dagen du er gammel og ligger på et hjem med lite tid igjen. Hva ville du angret på at du aldri gjorde? Når du ser på det livet du lever nå i et slikt perspektiv – er det noe du vil endre på? Ja? Flaks – du har fortsatt tid til å gjøre endringer. Gjør det nå!

Foto: Iselin Gretarsdottir Alexandersen

Oppskriften på en god dag

Er du en av dem som bruker slumreknappen aktivt og til slutt karrer deg ut av senga 1 time etter du egentlig skulle stått opp? Løper du ut av døra for å rekke bussen med en halv brødskive i hånda? Vi har alle våre morgenrutiner, og vi er alle forskjellige – men har du noen gang tenkt på hvordan morgenen din setter tonen for resten av dagen?

En god start på dagen kan ha mye å si for hvordan resten av dagen vil bli. Uttrykket «har du stått opp med feil bein i dag?» illustrerer at det ofte starter allerede på morgenen. På et salgskurs jeg var på brukte kursholderen eksempelet med selgeren som kom inn døra på morgenen og sa «Fy faen, jeg har en skikkelig dårlig dag i dag». Han hadde jo strengt tatt kun hatt en dårlig morgen – hvordan resten av dagen skulle bli var jo opp til han! Så hvordan kan du sikre at du får en god start på dagen?

Lag deg et morgenrituale

Ok, rituale er kanskje et sterkt ord. Men poenget er at det kan være fint å ha noe du gjør hver morgen som setter tonen for dagen din.

  • Slutt å slumre

Jeg er selv ekstrem på slumreknappen, men jeg har skjønt at det ikke kommer noe godt ut av det. Søvnen man får etter å ha våknet er ikke like god, og stort sett fører det bare til mer stress på morgenen fordi man egentlig ikke har tid til å ligge lengre. Ved å slumre så sier man også til seg selv at det er bedre å ligge i senga enn å starte dagen. Legg deg heller litt tidligere for å sørge for at du får dine 8 timer, og start dagen din med et smil og en positiv forventning.

  • Før du står opp av sengen

Prøv å ikke rushe ut av sengen, men la kroppen og hodet få litt tid til å våkne. Strekk litt på kroppen, kjenn etter hvordan du har det og ta noen dype pust. Tenk på noe du gleder deg til med dagen og at dette skal bli en god dag.

  • Gjør noe som gjør deg glad

Kanskje er det å starte dagen med en kort yogaøkt, en liten meditasjon, danse til favorittlåta di på badet, en stor kopp kaffe og favorittfrokosten din eller noe annet som gjør deg glad. Uansett hva dagen har å by på så har du i alle fall sørget for en god start!

  • Tenk over hva du er takknemlig for

Lykke kommer ikke av å få alt man ønsker seg, men å sette pris på det man har. Ved å aktivt tenke på alt man er takknemlig over i livet sitt gjør dette noe med tankemønstrene våre og vi leter i større grad etter det som er bra, og blir dermed mer lykkelige. Bruk derfor morgenen til å tenke på 5 ting du er takknemlig for. Dette kan du enten gjøre som en liten meditasjon, eller skrive ned i en liten bok. Synes du det høres rart ut? Prøv det ut i noen uker og se om ikke det gjør en forskjell!

Husk at det er du som i stor grad bestemmer hvordan dagen din skal bli. Gjør ditt for å gjøre det til en god en! 🙂

Happy, happy and grateful!

This weekend I have cried with joy several times. I cannot understand how I came to live a life like this, where everything I have dreamed of comes into my life. I am so grateful, so humbled – and so ecstatically happy! I could literally hug strangers (maybe I should!) and have been jumping up and down with this joy for a while now. So what has happened? Me and the love of my life have bought a house together. A real house – with a garden and everything! ❤

Now – I have learned from my teacher that when things are going really well, that is the time that most people stop practising. When I say practise I don’t mean asana (although in my case that is exactly what I have been lazy at), but I mean the inner yoga practises. The practise of meditation, of the yamas and niyamas like ahimsa (non-harming) of satya (always telling the truth) etc.

It is very easy to get wrapped up in the joy and to stop thinking about where it came from – but according to the laws of karma you need to do more good in order to get more good. If not the good seeds which created the good results in the first place will wear out. So lately I have been thinking about the importance of taking care of others, of continuing the good stuff I was doing before I met the man of my dreams.

So in the middle of the butterflies, the joy and the love I need to be able to refocus and direct my attention to others – to really listen, and be there. Take the time to be there for someone else, and to enjoy the feeling afterwards knowing that you have helped put some joy into someone elses life. Minding my thoughts, words and actions and trying my best to live according to my beliefs.

«May I take great joy in developing love and compassion for all beings. everywhere.»

Den blå mandagen

Denne bloggen har jeg nå startet for å skrive litt om mine erfaringer med yoga. Her vil jeg skrive om det jeg lærer, mine opp og nedturer, og forhåpentligvis kanskje kunne inspirere andre. Om ikke annet så kan dere kanskje lære av mine feil? 🙂

Idag var det en typisk blåmandag. Jeg har egentlig bestemt meg for å kutte ned på alkoholen, men selv etter en fuktig fredag ble det en bytur på lørdag også. Alkohol viser seg gang på gang å ikke være min beste venn, og spesielt ikke når det gjelder å ta gode beslutninger. Jeg mister fotfestet, og der jeg ellers ville tatt fornuftige beslutninger så velger jeg heller å kaste alle hemninger over bord og satse alt. Det går jo sjeldent bra, og dagen etter sitter jeg ofte og lurer på hvorfor i all verden jeg tok de valgene/sendte den sms’en/etc. etc. Derav denne blåmandagen da altså.

Jeg startet dagen med å synes synd på meg selv (ja – veldig «un-yoga-like») og gravde meg ned i litt herlig selvmedlidenhet. Dagen fortsetter jo gjerne som den har begynt, og etter timesvis med negative tanker rundt helgens hendelser var mindsetet mitt langt fra positivt da dagen tikket forbi lunsjtider. Jeg snakket med en venninne som gjerne ville at jeg skulle snakke med hennes kjæreste med dårlig rygg om yogaens fantastiske fordeler, men jeg sa at jeg ikke hadde den beste dagen og trengte å slappe av og roe ned. Det eneste jeg klarte å tenke på var det utrolig dumme jeg hadde gjort, hvor kjipt det føltes nå, at jeg skulle ønske at jeg kunne endret på det jeg gjorde og hvorfor i all verden alt var så kjipt…

Da jeg la på begynte jeg å tenke – «Jasså? Så det du har lært av yoga er at når ting er vanskelig skal du grave deg ned, sylte deg ned i dårlige følelser og sympati for deg selv…» Det er jo selvsagt det totalt motsatte av deg jeg har lært. Så begynte jeg å tenke at det beste jeg kunne gjøre var jo faktisk å legge bort mine egne problemer en stund, og heller gjøre noe bra for andre. Dersom jeg kunne inspirere en «yoga motstander» til å se om ikke en vond rygg og kropp kunne bli bedre av å teste ut dette ukjente, så hadde jeg da i hvert fall gjort EN bra ting ut av denne ellers triste mandagen. Så da gjorde jeg akkurat det – og det føltes kjempebra! Ikke bare fikk jeg tenke på noe annet, men jeg fikk også minnet meg selv på at om det er noe som virkelig hjelper når man har det kjipt så er det å hjelpe andre! Jeg fikk også trent på det å vise medfølelse, og å virkelig ønske å hjelpe noen. Ikke verst!

Så hva er moralen her? Når du har det kjipt så kan du selvsagt velte deg i de vonde følelsene (skal ikke stikke under en stol at noen ganger må man ta seg litt tid – av medlidenhet for seg selv) – men hvis du klarer det så er det aller beste å komme seg ut og prøve å hjelpe noen andre som har det vanskelig. Det gjør det virkelig bedre!

Og når jeg nå først var så godt i gang med å hjelpe så tenkte jeg – kanskje er det andre der ute som også går langs denne veien der de prøver å endre seg selv, og kanskje til og med endre verden? Hva om mine erfaringer kan hjelpe, trøste eller få noen andre til å le? Jeg vet selv at noen ganger hjelper det å bare vite at man ikke er alene – og hvis jeg kan hjelpe noen på den måten så vil jeg gjerne det. Så here we go – let the blogging begin!

Som et av Lambi’s nye dorullsitat så fint sa det idag:

Ibland behöver man helt enkelt börja på ett nytt blad.