Tør jeg?

Jeg har lenge hatt lyst til å blogge om mange ulike temaer – bl.a. buddhisme, selvutvikling, meditasjon, yoga m.m. Men av en eller annen grunn har jeg ikke følt meg fri nok til å blogge om akkurat det jeg ønsker – jeg har tenkt at det er for mange som kanskje ville sett meg på en annen måte og dermed har lagt bånd på temaene jeg har blogget om på de gamle bloggene.

Men hvorfor føler jeg det sånn? Hvorfor tenker jeg at jeg ikke kan skrive om og vise frem det jeg tenker og filosoferer over? Jo – det er fordi jeg opplever at selv om yoga virkelig er på full fart frem i folks bevissthet så er det fortsatt mest den fysiske yogaen som er allment akseptert. Resten (og hoveddelen) som filosofien, meditasjon, moralske retningslinjer m.m. er fortsatt i skyggen – og ikke minst blir sett på som «veldig alternativt». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt omtalt som «veldig alternativ» fordi jeg f.eks er vegetarianer, praktiserer yoga, har et uttalt mål om å meditere hver dag, snakker om og bruker tid på å hjelpe andre mennesker m.m.

Valget om å blogge under et pseudonym handlet allikevel ikke om å ikke ønske å stå for disse tingene, eller hvem jeg er. Men mer et ønske om å beskytte og ta vare på de verdiene i livet som virkelig betyr mye for meg, og det er jo noen ganger fint å holde noen ting for seg selv.

Etter å ikke ha blogget på lenge, men stadig tenkt på det har jeg kommet frem til at noe sånt som «F*ck it» – let’s put it out there! Jeg er fast bestemt på at man må la være å bry seg om hva andre mener, og føler jeg i stor grad at jeg klarer å «Practise what I preach». Men altså ikke helt i denne sammenhengen – så nå er det på tide! Dessuten er det jo hyggelig å dele tankene og skriveriene med andre. Hvem vet – kanskje noen til og med får glede av noe det jeg skriver! 🙂

 

The Truth

Noen ganger kan jeg bli overveldet av takknemlighet for livet mitt og menneskene i det. Da jeg hørte denne sangen for første gang igår var det som om den var skrevet for å beskrive følelsene mine akkurat da. Kjærlighet er det fineste i hele verden og akkurat nå er det mye av det i livet mitt! ❤

Let me tell you why I love him –
Cause he is the truth
Said he is so real
And I love the way that he makes me feel
And if I am a reflection of him then I must be fly cause
his light it shines so bright I wouldn’t lie
I remember the very first day that I saw him
I found myself immediately intrigued by him
Its almost like I knew this man from another life
Like back then maybe I was his husband and maybe he was my wife
And even, the things I don’t like about him are fine with me
Because its not hard for me to understand him because he’s so much like me
And its truly my pleasure to share his company
And I know that it’s God’s gift to breathe the air he breathes
How can the same man that makes me so mad
-do you know what he did
Turn right around and kiss me so soft
-girl do you know what he did
If he ever left me, I wouldn’t even be sad, no
Cause there’s a blessing in every lesson
And I’m glad that I knew him at all
I love the way he speaks
I love the way he thinks
I love the way he treats his mama
I love that gap in between his teeth
I love him in every way that a woman can love a man from personal to universal but most of all its unconditional
-you know what I’m talking about
Thats the way I feel
-and I always will
There ain’t no substitute for the truth
either it is or isnt
cause he is the truth
you see the truth it, needs no proof
either it is or it isnt
Cause he is the truth
Now you know the truth by the way it feels
and if I am a reflection of him then I must be fly
cause he is yes he is
I wonder does he know

Happy, happy and grateful!

This weekend I have cried with joy several times. I cannot understand how I came to live a life like this, where everything I have dreamed of comes into my life. I am so grateful, so humbled – and so ecstatically happy! I could literally hug strangers (maybe I should!) and have been jumping up and down with this joy for a while now. So what has happened? Me and the love of my life have bought a house together. A real house – with a garden and everything! ❤

Now – I have learned from my teacher that when things are going really well, that is the time that most people stop practising. When I say practise I don’t mean asana (although in my case that is exactly what I have been lazy at), but I mean the inner yoga practises. The practise of meditation, of the yamas and niyamas like ahimsa (non-harming) of satya (always telling the truth) etc.

It is very easy to get wrapped up in the joy and to stop thinking about where it came from – but according to the laws of karma you need to do more good in order to get more good. If not the good seeds which created the good results in the first place will wear out. So lately I have been thinking about the importance of taking care of others, of continuing the good stuff I was doing before I met the man of my dreams.

So in the middle of the butterflies, the joy and the love I need to be able to refocus and direct my attention to others – to really listen, and be there. Take the time to be there for someone else, and to enjoy the feeling afterwards knowing that you have helped put some joy into someone elses life. Minding my thoughts, words and actions and trying my best to live according to my beliefs.

«May I take great joy in developing love and compassion for all beings. everywhere.»

Tilbake – 2 år etter

Mye tid er gått, og nå kjenner jeg at jeg har lyst og motivasjon til å begynne å skrive igjen. Siden sist har det skjedd mye. Jeg fortsatte på yogareisen min og på høsten 2013 begynte jeg på et 200 timers Ashtanga teacher training kurs med Basia Lipska Larsen. I februar var jeg ferdig, og da gikk jeg rett videre på et kurs i regi av John Bentham. Det hadde da gått veldig i ett, og jeg fant ut midtveis at det riktige for meg var å hoppe av det kurset og roe ned litt.

På denne tiden planla jeg også en reise som jeg døpte «Eventyrreisen 2014». Jeg hadde satt av penger og spart en god stund og skulle for første gang i livet reise ut i den store verden alene. Målet var å utfordre meg selv og virkelig gå ut av komfortsonen. Noe av det vanskeligste jeg vet er / var å være alene, og derfor skulle jeg prøve ut nettopp det langt hjemmefra. I tillegg ville jeg gjerne besøke yogaens «krybbe» – nemlig India.

 

2014-06-10 19.05.11-2

Reisen ble helt fantastisk og jeg har fått minner for livet. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra på en slik tur. Det morsomme er at etter 6 år som (u)lykkelig singel møtte jeg selvsagt Drømmemannen nøyaktig  2 mnd før jeg skulle reise. Men fast bestemt på å fullføre planen reiste jeg allikevel på tur – og selv med daglige Skype samtaler føler jeg at jeg allikevel fikk et stort utbytte av turen.

Nå har jeg hatt ca. 6 mnd med mye avslapping, god mat, kjærestetd og fryktelig mye jobbing, og det var på tide med en forandring. Jeg har nå fått en ny giv og er virkelig klar for å kaste meg inn i yogalivet igjen på alle måter. Planen videre er å blogge om livet, selvutvikling, mat, yoga, filosofi og meditasjon.

No matter how long the winter, spring is sure to follow.

– Proverb

Oppdatering nyttårsforsetter – status et halvt år etter

Yoga_Girl

Da var et halvt år gått, og det er på høy tid å ta en status på hvordan det er gått med nyttårsforsettene. Da jeg bestemte meg for dem tenkte jeg at det var veldig ambisiøse forsetter, og at jeg mest sannsynlig ikke ville klare det. Men nå når jeg ser tilbake så har det faktisk gått overraskende bra!

  • Bli fullblods vegetarianer og ikke se tilbake

Dette har faktisk gått over all forventning. Fra den 01.01.2013 har jeg kun spist kjøtt/fisk en gang, og det var ved feiringen av 30 års dagen min på Statholdergaarden den 01. mars. Ellers har jeg vært helt uten alt av fisk/kjøtt/skalldyr, og det har gått kjempebra. Jeg har aldri angret på valget, og har faktisk synes at det har vært mye lettere enn jeg trodde det skulle bli. Yay! 🙂

  • Bruke mer tid på yoga, meditasjon og de tingene som gjør meg godt – og mindre tid på ting som ikke gir meg like mye som festing

Jeg har definitivt steppet opp yogatreningen, og begynte faktisk 2013 med en yoga challenge om å gjøre yoga hver dag i hele januar. Jeg klarte det ikke helt, men gjorde yoga 26 av 31 dager totalt. Ikke så verst! Ellers har jeg vel i snitt gjort yoga 3-4 dager i uka siden det. Jeg har fortsatt ikke en fast morgenpraksis, men jobber med saken. Når det gjelder festingen så kan man trygt si at det er kuttet ned på – mer om det senere.

  • Ta enda bedre vare på menneskene rundt meg – både kjente og ukjente

Her har jeg definitivt prøvd, men kan bli enda flinkere. Jeg forsøker å engasjere meg i en del frivillig arbeid og er bl.a. besøksvenn via Røde Kors. Jeg prøver å stille opp for vennene mine, ta vare på familien og være hjelpsom med kjente og ukjente i hverdagen. Jeg merker at det er lettere å tenke på dette på «gode dager» der man uansett har topp energi, men at jeg har en vei igjen å gå på de dagene som ikke er like lette. (Spesielt gjelder dette de dagene i måneden som de fleste jenter ikke er føler seg helt på topp.) Jeg forsøker å gjøre en praksis som kalles «The six times book» der jeg seks ganger om dagen sjekker hvordan jeg har tenkt/snakket/handlet ift. ulike moralske leveregler. Dette er en stor hjelp til å holde fokus på å hjelpe andre, og å få bukt med de tankene som ikke akkurat er hjelpsomme eller viser medfølelse for andre. Tanken er at den måten du tenker på, snakker og behandler andre på er det som bestemmer hvordan du opplever den verdenen du lever i – og dermed hvordan livet ditt er. Dersom du synes dette høres spennende ut – sjekk ut denne siden. 

  • Ved slutten av året skal jeg ha en morgenyoga praksis hver dag

Dette er nok det punktet der jeg mangler mest – men så har jeg jo enda et halvt år igjen. I begynnelsen av året var jeg veldig flink, og så har jeg hatt noen få gode perioder siden det – men alt i alt vil jeg nok si at på dette punktet må jeg si at jeg ikke har hatt noen stor fremgang.

  • Meditere hver dag. Bygge gradvis opp fra en 5 min. meditasjon til en 20 – 30 min meditasjon.

Jeg har en meditasjonspraksis som har blitt gradvis bedre og bedre. Jeg mediterer nå stort sett hver eneste dag. Jeg begynte med 5 minutter, deretter økte jeg til 10 minutter, og nå kan jeg klare opptil 15 minutter. Da er det med et lydbånd i bakgrunnen som guider – uten dette er jeg på 10 minutter alene. For mange kan nok dette høres lite ut, men jeg øker i mitt eget tempo og er veldig nøye på at jeg skal være tilstede og fokusert under hele meditasjonen. Jeg kunne kanskje sittet lenger, men da ville tankene mine flydd frem og tilbake – og det er ikke poenget med meditasjon. Jeg gjør nå en «preliminary» meditasjon der jeg visualiserer læreren min og tenker på hans gode kvaliteter m.m. og deretter en «Sky body» meditasjon der man visualiserer at kroppen forandres til å kun bestå av lys.

  • Drikke mindre alkohol – max 1 gang i uka. dvs. at dersom jeg tar 1 glass rødvin en fredag så skal jeg ikke drikke noe de andre dagene.

Her har det kanskje skjedd den mest dramatiske endringen. Jeg holdt alkoholinntaket på et lavt nivå i januar, og halve februar. Rundt bursdagen min ble det mye feiring, og det ble alkohol flere dager på rad i forbindelse med det. Etter feiringen var over kjente jeg at jeg trengte en pause, og tok da en hvit måned i mars. I midten av april bestemte jeg meg til slutt for å slutte helt med alkohol. For meg er det en stor beslutning, og det er noe jeg har tenkt på lenge men som jeg ikke trodde jeg kunne klare. Jeg så mange fordeler ved å slutte, men det er ikke bare bare når det er noe som er så sosialt akseptert at det å ikke drikke blir sett på som veldig merkelig. Men til slutt bare bestemte jeg meg for at jeg ikke kan la være å ta det valget fordi det kanskje er litt annerledes og vanskelig – det føles rett og er noe som vil ta praksisen min til et helt nytt nivå. Siden den 18. april har jeg ikke rørt alkohol og det er nå altså 3 måneder siden! 😀

  • Være flinkere til å ta tid for meg selv der jeg ikke gjør noe, men kun slapper av

Her har jeg forsøkt å være flink – men kan bli bedre. Jeg har oftere dager der jeg kun drar på yogatrening og så hjem – istedenfor å booke enda en avtale før eller etter – men det er nok fortsatt rom for å kunne ha en  litt mindre fullpakket sosial kalender…

  • Begynne å undervise yoga på yogastudio ila. våren 2013

Jeg holdt min første yogatime sammen med to andre instruktører i slutten av april. Vi delte opp timen slik at vi hadde en del hver, og i ukene etter roterte vi slik at vi alle hadde instruert begynnelsen, midten og slutten. Så den 05. juni hadde jeg min første time alene. Det kom litt brått på for jeg skulle egentlig ha time sammen med en annen, men da hun ikke kunne så holdt jeg den alene – og det gikk kjempebra! Siden da har jeg hatt time hver uke 🙂 Det er en helt fantastisk følelse å endelig ha nådd det målet – og jeg synes det er utrolig gøy å få lov til å undervise. Så langt har jeg fått gode tilbakemeldinger fra de som kommer på timene – og jeg tenker at jeg utover høsten ønsker å utvide til å holde to timer i uken. I tillegg har jeg en yogatime i uka på jobb – kjempemoro!

Alt i alt synes jeg at jeg har vært god på å holde forsettene – og jeg har faktisk fått til noe jeg ikke turte å engang ha med – nemlig det å kutte ut alkohol helt! Jeg er stolt av meg selv og det jeg har fått til, og resten av halvåret skal jeg fortsette å jobbe mot de forsettene jeg ikke helt har taket på enda.

Hvordan har det gått med dine nyttårsforsetter?

Nytt år – ny virkelighet

Fireworks!Hver gang vi går inn i et nytt år går jeg inn i en tid med fornyet optimisme. Jeg virkelig ELSKER tanken på et nytt år som et blankt ark med fargestifter til. Hver gang har jeg store drømmer som jeg håper på å realisere, håp som jeg ønsker skal bli til virkelighet – og ikke minst massevis av nyttårsforsetter. Ja, jeg vet det er veldig standard å ha en masse nyttårsforsett som aldri blir noe av – men jeg tror faktisk litt på dem for min egen del. Ifjor hadde jeg også en del forsetter, og jammen har jeg ikke klart å holde på en del av dem! 🙂

Man burde selvsagt ikke måtte vente til et nytt år med å skulle gjøre endringer i livet sitt, og det trenger man jo heller ikke, men jeg merker i alle fall at det føles lettere når et nytt år begynner enn på en helt vanlig onsdag i september. 😉

Jeg har stor tro på at man skaper sin egen virkelighet med hvordan man lever livet sitt, derfor mener jeg at ved å endre visse ting/vaner vil man også skape seg en helt ny virkelighet. Det er kraftfulle saker, litt skummelt  – men mest av alt utrolig inspirerende!

Mine nyttårsforsetter for 2013 er:

  • bli fullblods vegetarianer og ikke se tilbake
  • bruke mer tid på yoga, meditasjon og de tingene som gjør meg godt – og mindre tid på ting som ikke gir meg like mye som festing
  • ta enda bedre vare på menneskene rundt meg – både kjente og ukjente
  • ved slutten av året skal jeg ha en morgenyoga praksis hver dag
  • meditere hver dag. Bygge gradvis opp fra en 5 min. meditasjon til en 20 – 30 min meditasjon.
  • drikke mindre alkohol – max 1 gang i uka. dvs. at dersom jeg tar 1 glass rødvin en fredag så skal jeg ikke drikke noe de andre dagene.
  • være flinkere til å ta tid for meg selv der jeg ikke gjør noe, men kun slapper av
  • begynne å undervise yoga på yogastudio ila. våren 2013

Der står de – sort på hvitt. Ganske mange, og relativt ambisiøse. Men dette er ting jeg virkelig ønsker å få til, og jeg tror det er gjennomførbart. Så får vi bare se når januar 2014 banker på døra.

Har du et nyttårsforsett?

PS: Jeg begynte forresten nyåret friskt med en Yoga Challenge. Dette er noe en svensk yogi som heter Rachel som bor og underviser på Aruba startet, og den innebærer at man forplikter seg til å trene yoga hver eneste dag i januar 2013. Nylig har hun utvidet den slik at den fortsetter også i februar for dem som ønsker. Man definere selv hva som er «godkjent» som yoga, og det kan være kun meditasjon, en kort økt på 15 minutter eller en full 90 minutters yogatime. Jeg har ikke klart hver eneste dag, men nå på dag 21 så har jeg kun 4 dager der jeg ikke har gjort yoga – og det er jeg ganske stolt av! 😀 Sjekk ut 2013 Yoga Challenge og bli med du også!

Yogi = vegetarianer?

Siden jeg begynte å trene yoga aktivt for ca. 2 år siden har mitt forhold til mat endret seg en god del. Jeg har alltid vært utrolig glad i mat – og mine venner har ofte sagt at de faktisk ikke kjenner noen som blir gladere av god mat enn meg. Det er på det nivået at jeg hopper opp og ned i stolen og tar bilde av alt jeg spiser som jeg synes ser ekstra godt ut. Nuvel.

Yoga er, blant annet, en reise der man blir mer og mer bevisst og tar mer og mer ansvar. Ansvar for seg selv og sine tanker, ord og handlinger – men også ansvar for verden rundt seg, og deres effekt på andre. I løpet av alle timene med filosofi undervisning som jeg har fått av min lærer har det vært lite fokus på dette med å være vegetarianer. Men når vi gikk igjennom de moralske retningslinjene, Yamas og Niyamas, kom vi inn på punktet «Beskytte liv». Som yogi skal man søke å beskytte alt liv, både sitt eget og andres, men også dyrs liv. Man tror på at det man gir vil man få tilbake, og det gjelder ikke bare hvordan man behandler mennesker, men alle levende vesener.

Læreren min har vært veldig tydelig på at det med å være eller ikke vegetarianer ikke er det avgjørende. Det viktigste er hvordan du behandler andre mennesker, «treat others the way you would want to be treated», og forståelsen av karma og emptiness/den ultimate virkeligheten. Men han har også sagt at det er en fin ting å gjøre, hvis man har muligheten. Jeg tenkte på det en stund og lurte veldig på om dette var noe som jeg, «Mat-Line» (et av mine mange kallenavn), kunne få til. I mine 29 år har svaret på spørsmålet «Hva er din livrett?» vært lammelår – og nå skulle jeg altså slutte å spise alt av kjøtt, fisk og fugl… Hmm… Jeg gikk på med liv og lyst, og spredde selvsagt det glade budskap til venner og familie: «Jeg skal bli vegetarianer!». Det varte i 2 uker, og så røk jeg på en pølse i lompe på 7/11. Braksuksess med andre ord.

Etter det lurte jeg fælt på om det var enden på mitt liv som veggis, men heldigvis var det ikke det. Jeg fikk et godt råd fra læreren min om å ta det gradvis, f.eks. begynne med en dag i uken. Jeg gjorde nettopp det og på nå ca. 1,5 år har jeg gradvis økt til jeg nå har 6 av 7 dager kjøttfrie. Siden jeg har gjort det såpass gradvis har det egentlig gått veldig fint, og målet er nå at jeg skal være kjøttfri 01.01.2013 (med et liiite unntak på bursdagsmiddagen min når jeg fyller 30 – da tar pappa med hele familien til Statholdergaarden).

En annen viktig grunn til hvorfor jeg har valgt å kutte ned (og snart kutte helt ut) på kjøtt er av hensynet til miljøet. Å produsere kjøtt er enormt ressurskrevende, og det kreves 10 kilo vegetabilsk mat for å produsere 1 kilo kjøtt og produksjon av kjøtt står for 18 % av de globale klimagassutslippene – det er mer enn all transport tilsammen. Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at dyrene i kjøttindustrien lider enormt før de til slutt slaktes. Et kjapt Google/YouTube søk og du kan se akkurat hvordan kyllingene eller grisene avles opp. Ikke et pent syn. Og ved å være vegetarianer kan du faktisk spare over 100 liv i året! Totalt sett ser jeg så mange grunner til hvorfor jeg ikke har lyst til å spise kjøtt lenger, og en ekstra bonus er alle helsefordelene som følger med. Visste du at vegetarianere har 50 % mindre sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og 40 % mindre sannsynlighet for kreft? (Kilde: Dyrebeskyttelsen)

I søken etter gode oppskrifter på vegetarmat har jeg funnet flere bra, men favoritten må nok være bloggen «Men hva spiser du egentlig?». Her er det mye spennende, og her om dagen fant jeg en frokost variant som jeg skal prøve meg på snart – Kokosgranola og bananyoghurt. Nam! – http://www.menhvaspiserduegentlig.com/2012/10/kokosgranola-og-bananyoghurt.html

Synes du yoga og det å være vegetarianer henger sammen? Hva er ditt forhold til å spise kjøtt?

Å ha medfølelse for seg selv

Noen ganger er det vanskelig å legge fortiden bak seg. Det er som om bildene fra det man prøver å glemme bare hopper inn i hodet til enhver tid, og uansett hvor mye man prøver å tenke på noe annet så går det ikke. Ofte kommer dette samtidig med at man hver gang det skjer tenker «Å herregud, hvorfor gjorde jeg det». Det er som om det er en konstant film som vises i hodet, og resultatet er at man går mer og mer ned i kjelleren. Alle gjør feil av og til, og alle kan ta feil valg. Å angre på noe man har gjort er naturlig, og det kan være en bra ting dersom det får deg til å ikke gjøre det på nytt, og dersom utfallet av det du gjorde er noe du ikke ønsker å få igjen. Men dersom man etter å ha kommet til den konklusjonen fortsetter å grave seg ned i de dårlige følelsene så er det kun en ting man får ut av det, nemlig dårlig samvittighet.

Det er en rar følelse når du føler du har jobbet lenge for å endre deg og bryte en del mønstre, og plutselig sitter du der midt oppi alt sammen igjen. Det føles ikke bra. Jeg følte som sagt en skuffelse over meg selv, men samtidig følte jeg meg flau over at det var mulig å gå såpass tilbake i utviklingen som jeg følte jeg hadde gjort. Når jeg snakket med venner om det fikk jeg blandede reaksjoner. Noen mente det ikke var en spesielt stor greie, andre fikk jeg inntrykk av at gjerne ville filleriste litt vett inn i hodet mitt. Uten å gå for mye inn på det kan man si at det at jeg hadde klart å oppsøke noe som jeg visste ikke var bra for meg atter en gang ikke var noe som imponerte vennene mine. Det er klart at de bare ønsker det beste for meg, men det er ikke alltid lett med «tough love» når man allerede banker seg selv opp fra innsiden…

Så igår dro jeg endelig tilbake på yoga – etter 2 ukers pause pga. sykdom – og det føltes fantastisk. Det er noe som skjer i både kroppen og sinnet når man gjør yoga, og mediterer samtidig. Endelig følte jeg en ro i kroppen, og det var fantastisk. Etter timen kjente jeg at jeg hadde behov for å få noen råd og noe innsikt, så jeg snakket med læreren min. Jeg fortalte om helgen i korte trekk, og om hvor dårlig jeg hadde det som et resultat av det. Da jeg sa at jeg ikke kunne forstå hvordan det var mulig å gå gå tilbake til «gamle synder» etter å ha hatt en tilsynelatende god utvikling over lengre tid gliste han og lo en svært avvæpnende latter. «Du må huske på at disse vanene har blitt lært inn gjennom mange år. Dette er noe du har trent på lenge, og det man trener blir man god på. Det er ikke rart at du da får noen tilbakefall. Det er helt naturlig! Alle som beveger seg langs denne veien vil oppleve nedturer av og til. Det er helt naturlig, og det skjer med absolutt ALLE. Faktisk er det så vanlig at jeg vil lage et kart over en naturlig spirituell reise slik at alle kan se hva de har i vente på forhånd – så kanskje de slipper å føle det slik du føler nå.»

Jeg ble så utrolig lettet med en gang, og så glad. Det var visst ikke bare meg – alle gikk gjennom dette. Og ikke hadde han sett ned på meg eller gitt meg noen formanende ord engang, det eneste han viste meg var medfølelse. Han fortsatte med å fortelle om at det som er viktig i slike situasjoner er å ha medfølelse med seg selv. Man må ha medfølelse for at man er i en prosess, og at det å endre seg ikke er lett. Det er en kamp, og det er vanskelig. Men man skal gi seg selv ros for at man prøver, og heller se på hvor langt man allerede er kommet. Han avsluttet med å fortelle en historie fra Śākyamuni Buddha. «To munker var sammen i et kloster, og den ene munken dro hele tiden ut fra klosteret og ut i landsbyen for å være sammen med de vanlige menneskene. Den andre munken synes ikke noe om dette, og til slutt en dag sa han til munken at han måtte holde seg i klosteret og ikke fikk besøke menneskene lenger. Etterhvert ble det et opprør i landsbyen – alle menneskene lurte på hvor det ble av munken som hadde lært dem så mye visdom. Munken begynte derfor å dra ned til landsbyen igjen for å lære bort det han kunne til folket. Den andre munken ble sjalu pga. dette, og begynte å snakke stygt om han som var med folket til andre. Historien ender med at den munken som snakket stygt om den andre dør fordi han ikke skjønte at den andre munken allerede var opplyst. Og grunnen til jeg vet at det var derfor er fordi jeg var den munken som døde.»

Poenget med historien er jo at selv Buddha gjorde feil, og til og med etter at han var blitt munk. Dermed er det bare helt naturlig at vi «vanlige» også snubler og faller langs veien.  Han sa så at det er nødvendig å få disse nedturene for etterhvert å kunne vise mine egne elever medfølelse når de gjør noe dumt – det er derfor ikke meningsløst og jeg vil lære noe av det. Han avsluttet med å si at han var glad i meg uansett, uansett hva jeg gjorde eller hva som skjedde. Det rørte virkelig hjertet mitt og jeg gikk derfra med en ubeskrivelig følelse av å være elsket betingelsesløst. For som læreren min sier:

«I do not like the phrase «unconditional love» – because what other type of love is there? If love has conditions it is not love, it is something else. And I do not know what that is.»

Den blå mandagen

Denne bloggen har jeg nå startet for å skrive litt om mine erfaringer med yoga. Her vil jeg skrive om det jeg lærer, mine opp og nedturer, og forhåpentligvis kanskje kunne inspirere andre. Om ikke annet så kan dere kanskje lære av mine feil? 🙂

Idag var det en typisk blåmandag. Jeg har egentlig bestemt meg for å kutte ned på alkoholen, men selv etter en fuktig fredag ble det en bytur på lørdag også. Alkohol viser seg gang på gang å ikke være min beste venn, og spesielt ikke når det gjelder å ta gode beslutninger. Jeg mister fotfestet, og der jeg ellers ville tatt fornuftige beslutninger så velger jeg heller å kaste alle hemninger over bord og satse alt. Det går jo sjeldent bra, og dagen etter sitter jeg ofte og lurer på hvorfor i all verden jeg tok de valgene/sendte den sms’en/etc. etc. Derav denne blåmandagen da altså.

Jeg startet dagen med å synes synd på meg selv (ja – veldig «un-yoga-like») og gravde meg ned i litt herlig selvmedlidenhet. Dagen fortsetter jo gjerne som den har begynt, og etter timesvis med negative tanker rundt helgens hendelser var mindsetet mitt langt fra positivt da dagen tikket forbi lunsjtider. Jeg snakket med en venninne som gjerne ville at jeg skulle snakke med hennes kjæreste med dårlig rygg om yogaens fantastiske fordeler, men jeg sa at jeg ikke hadde den beste dagen og trengte å slappe av og roe ned. Det eneste jeg klarte å tenke på var det utrolig dumme jeg hadde gjort, hvor kjipt det føltes nå, at jeg skulle ønske at jeg kunne endret på det jeg gjorde og hvorfor i all verden alt var så kjipt…

Da jeg la på begynte jeg å tenke – «Jasså? Så det du har lært av yoga er at når ting er vanskelig skal du grave deg ned, sylte deg ned i dårlige følelser og sympati for deg selv…» Det er jo selvsagt det totalt motsatte av deg jeg har lært. Så begynte jeg å tenke at det beste jeg kunne gjøre var jo faktisk å legge bort mine egne problemer en stund, og heller gjøre noe bra for andre. Dersom jeg kunne inspirere en «yoga motstander» til å se om ikke en vond rygg og kropp kunne bli bedre av å teste ut dette ukjente, så hadde jeg da i hvert fall gjort EN bra ting ut av denne ellers triste mandagen. Så da gjorde jeg akkurat det – og det føltes kjempebra! Ikke bare fikk jeg tenke på noe annet, men jeg fikk også minnet meg selv på at om det er noe som virkelig hjelper når man har det kjipt så er det å hjelpe andre! Jeg fikk også trent på det å vise medfølelse, og å virkelig ønske å hjelpe noen. Ikke verst!

Så hva er moralen her? Når du har det kjipt så kan du selvsagt velte deg i de vonde følelsene (skal ikke stikke under en stol at noen ganger må man ta seg litt tid – av medlidenhet for seg selv) – men hvis du klarer det så er det aller beste å komme seg ut og prøve å hjelpe noen andre som har det vanskelig. Det gjør det virkelig bedre!

Og når jeg nå først var så godt i gang med å hjelpe så tenkte jeg – kanskje er det andre der ute som også går langs denne veien der de prøver å endre seg selv, og kanskje til og med endre verden? Hva om mine erfaringer kan hjelpe, trøste eller få noen andre til å le? Jeg vet selv at noen ganger hjelper det å bare vite at man ikke er alene – og hvis jeg kan hjelpe noen på den måten så vil jeg gjerne det. Så here we go – let the blogging begin!

Som et av Lambi’s nye dorullsitat så fint sa det idag:

Ibland behöver man helt enkelt börja på ett nytt blad.