Når bekymringene tar over

Bekymringer… Noen ganger tar de over tankene mine og det er ikke rom for noe annet. Som om hjernen går inn på et spor, og så er det som om den leter etter alle mulige ting det går an å bekymre seg for.

Det som er rart er jo at de fleste av disse skjer ikke uansett, det vil si at det er bortkastet energi og helt unødvendig å bruke tid på. En annen ting er at det føles jo ikke noe bra, for det er som om tilværelsen blir mørkere og mørkere. Egentlig har det enda ikke skjedd noe fælt i virkeligheten og det eneste som har endret seg er hva man lar seg selv fokusere på.

En god måte å komme seg ut av det tankespinnet på er ofte å tenke på hva som er bra og som fungerer. Det blir som en motgift til alt det andre. Jeg prøver så ofte jeg kan å liste opp eller lete etter alle tingene jeg er takknemlig for. Det er faktisk forsket på effekten av dette, og det har en dokumentert effekt på å gi økt lykkefølelse, og mindre stress og angst. I tillegg kan det noen ganger hjelpe å minne seg selv på at enten så går det bra eller så går det over. Så sant, så sant.

Hvordan takler du bekymringer?

Høsten og å gi slipp

Kriger i høstfarger

Høsten er kommet. Det er ikke lenger mildt i lufta, og den kalde klare høstluften (og noen ganger de skikkelige regnfulle dagene) er her for fullt. Bladene på trærne skifter farge, og det grønne går over i nyanser av oransje og rødt. Med høsten så viser naturen oss hvordan vi må gi slipp. Gi slipp på det som er forbi, det som det er på tide å la gå, for å gi rom for det som skal komme. Det er noe av det aller vanskeligste jeg vet.

Nå har vi nettopp flyttet inn i nytt hus, og nå handler det mye om å gi slipp. Gi slipp på huset i Drøbak, gi slipp på de faste rutinene, gi slipp på barnehagen til Ulv og de flinke folka der, og nå idag å gi slipp på Ulv og overlate han til de han nettopp er blitt kjent med i den nye barnehagen (noen timer). Endringer er alltid vanskeligst i starten, men så, sakte men sikkert begynner man å venne seg til det nye.

Nå når trærne gir slipp på bladene sine, så viser de seg først fra sin vakreste side med farger i rødt, oransje og gult. Det å gi slipp er viktig og kan være skikkelig fint, for uten det så er det ikke rom for nye ting eller en ny vår. Sånn tror jeg det er for oss mennesker også. Det kan være å gi slipp på fysiske ting, relasjoner som ikke lenger er riktige eller gamle tankemønstre.

Det krever litt, for vi er alle vanemennesker og glad i det kjente, men i det ukjente er det rom for å oppdage noe nytt, både i og utenfor oss selv.

Etter innflytting denne helgen har det vært rimelig kaos i heimen, men igår kveld ryddet vi sånn at i alle fall stua er ryddig og koselig. Så nå er det tid for å krølle beina oppunder seg i sofaen med en kopp kakao og med litt sprakende fyr i peisen, og så tror jeg jammen jeg skal ta en aldri så liten tur ut for å se på naturen for litt inspirasjon.