Stopp

Uansett hvor du er akkurat nå. Stopp opp. Legg ned telefonen. Løft blikket og se på det som er rundt deg. Lytt. Hvilke lyder hører du? Trekk pusten dypt. Hvordan kjennes det å være deg akkurat nå?

Noen ganger merker jeg at jeg er så fanget i mine egne tanker at jeg ikke er tilstede der jeg er. Noen ganger er det dagdrømming – kanskje tenker jeg på noe jeg gleder meg til som hva vi skal i helga eller tanken på sommerferien i Spania, men andre ganger kan det være noe som er vanskelig, bekymringer jeg har og tanker om noe jeg er redd for.

Det rare er at ingen av de tingene er virkelige. Det er bare tanker om noe som ikke har skjedd. Det eneste som er virkelig er dette øyeblikket – det som skjer akkurat nå. Vi er så vant til å være inni hodene våre og å tenke på fortid og fremtid at vi nesten ikke klarer å være her og nå.

Når jeg ser på sønnen min så ser jeg den store forskjellen. Han lever i øyeblikket fullt og helt. Ser han noe nytt er han helt fascinert og 100% fokusert på det. Hvis han føler noe så er han fullt og helt i den følelsen, til den går over og så er det over. Jeg er ganske sikker på at grunnen til at vi føler at tiden går fortere når vi blir eldre er at vi er mindre og mindre tilstede i øyeblikket.

Så derfor øver jeg. Jeg øver på å løfte blikket når jeg går på gaten. Se på det som er rundt meg. Kjenne solen på huden, se på bladene som rasler i vinden og følelsene jeg har i kroppen. Og ikke minst prøver jeg å løsrive meg fra tankerekker som tar meg et helt annet sted og komme tilbake til øyeblikket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s