Kjærlighet – og det å ta sjanser

Er du en person som tar mye sjanser eller er du en person som tenker nøye igjennom ting før du tar en beslutning? Har du noen drømmer eller tanker om hva du egentlig kunne tenkt deg å gjøre, men det er noe som holder deg tilbake?

Selv er jeg ganske trygghetssøkende, men jeg prøver allikevel aktivt å pushe meg selv utenfor komfortsonen. Jeg har mange eksempler der jeg har hoppet ut i noe uten å egentlig kunne vite hvordan det ville gå. For eksempel da jeg reiste alene for aller første gang og like gjerne startet med et opphold på et ashram (et spirituelt senter for yoga og meditasjon) på landsbygda i nord- India, da jeg ble med på et burlesque dansekurs, og hadde show foran 200 mennesker. Eller da jeg bestemte meg for at det var på tide å kjøpe leilighet.  En uke etter at jeg fikk finansieringsbeviset hadde jeg kjøpt meg min første kåk alene.

Jeg vet at både venner og familie noen ganger har tenkt at jeg har vært litt «gærn», men felles for alle gangene er at jeg har tatt sjans og valgt å satse på noe jeg har trodd på. Jeg har veid muligheten for å mislykkes opp mot hva jeg vil vinne ved å lykkes, og latt det bestemme hva jeg skal gjøre.

Den store kjærligheten

Jeg er en håpløs romantiker og opp gjennom årene har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått «all in» med hjertet mitt og fått det levert tilbake i tusen biter. Jeg er nok den jeg kjenner som har vært ulykkelig forelsket flest ganger, og noen av gangene kunne jeg nok med fordel lyttet litt mer til fornuften enn til hjertet mitt. Nuvel. En ting jeg er skikkelig stolt av er at jeg etter alle disse nedturene ikke lot frykten for å bli såret stoppe meg fra å åpne hjertet mitt på nytt.

Våren 2014 hadde jeg vært singel i litt over 6 år. Jeg var det man kan kalle høyst ufrivillig singel også, og jeg var veldig klar for en kjæreste. Jeg hadde vært av og på både Sukker og Tinder, men nå var jeg altså klar for en runde til. Jeg aktiverte Tinder profilen min på nytt, men denne gangen uten det store håpet om at det kom til å skje noe stort. Jeg tok feil.

Vi møttes til en kaffe 2. april og jeg husker vi hadde en fin samtale og at jeg tenkte at han hadde et av de nydeligste smilene jeg noensinne hadde sett. Jeg visste med en gang at jeg ville møte han igjen. Allerede ganske tidlig fortalte jeg han at jeg skulle på en lang reise – India turen min var nemlig booket til den 1. juni og jeg skulle på rundreise i Asia i to måneder. Fornuften sa at jeg burde reise på tur, og ikke forplikte meg og heller se hva som skjedde når jeg kom hjem. Det var det trygge valget. Eller jeg kunne følge hjertet og magefølelsen og hoppe i det med hele meg. Jeg valgte det siste. Etter en måned var vi kjærester, og en uke etter det flyttet han inn.

Jeg visste at jeg tok en sjanse. Det er klart at man ikke kjenner hverandre særlig godt etter en drøy måned, og det kunne gått skikkelig skeis. Det var en mulighet for at det ikke ville fungere og at jeg ville bli såret igjen, men på den andre siden så kunne jo dette også være den store kjærligheten. Jeg tenkte mye på hva som var viktig for meg i mitt liv og jeg konkluderte med at jeg ønsket å følge hjertet og virkelig satse.

you-know-you-are-in-love-when

 Hva er det verste som kan skje?

Ingenting i livet er sikkert. Det er ingen garantier. Sjansen er stor for at du vil oppleve skuffelser, bli såret og at ting ikke går som du ønsker av og til, men er det virkelig så farlig? Jeg er av den overbevisning om at alt du opplever i livet er noe du kan lære av – spesielt de vanskelige tingene. Det er da du får muligheten til å se hvor sterk du er. Og hva hvis du tar sjansen og du opplever noe helt fantastisk som endrer livet ditt?

Å ta sjanser er å stole på at livet har mer å tilby, og å være åpen for nye opplevelser. Ved å våge vil du kunne oppdage helt nye sider ved deg selv, bli modigere og ha mange gode historier på lager. Dersom du aldri satser og lar frykten din stoppe deg vil du aldri få vite hvordan det kunne gått.

Jeg angrer ikke

Jeg har aldri angret på det valget jeg tok den dagen i mai for 2,5 år siden. I dag er vi fortsatt samboere og i sommer gikk mannen med det nydelige smilet ned på kne. Jeg er sjeleglad for at jeg hoppet i det og tok sjansen. Faktisk så tror jeg ikke at jeg angrer på noen av de gangene der jeg har hoppet i det og tatt en sjanse. Stort sett har det vært verdt det selv om det ikke alltid har gått etter planen. Eller vent… Den gangen jeg farget håret signalrødt i russetiden kunne jeg stått over. Frisøren lovte at fargen ville vaskes ut, men konsekvensen ble tyggisrosa hår i en evighet etterpå. Men jeg lærte av det, og har en god historie med meg videre.

Hva er det du har lyst til å gjøre, men ikke har turt enda?

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s