Å ha medfølelse for seg selv

Noen ganger er det vanskelig å legge fortiden bak seg. Det er som om bildene fra det man prøver å glemme bare hopper inn i hodet til enhver tid, og uansett hvor mye man prøver å tenke på noe annet så går det ikke. Ofte kommer dette samtidig med at man hver gang det skjer tenker «Å herregud, hvorfor gjorde jeg det». Det er som om det er en konstant film som vises i hodet, og resultatet er at man går mer og mer ned i kjelleren. Alle gjør feil av og til, og alle kan ta feil valg. Å angre på noe man har gjort er naturlig, og det kan være en bra ting dersom det får deg til å ikke gjøre det på nytt, og dersom utfallet av det du gjorde er noe du ikke ønsker å få igjen. Men dersom man etter å ha kommet til den konklusjonen fortsetter å grave seg ned i de dårlige følelsene så er det kun en ting man får ut av det, nemlig dårlig samvittighet.

Det er en rar følelse når du føler du har jobbet lenge for å endre deg og bryte en del mønstre, og plutselig sitter du der midt oppi alt sammen igjen. Det føles ikke bra. Jeg følte som sagt en skuffelse over meg selv, men samtidig følte jeg meg flau over at det var mulig å gå såpass tilbake i utviklingen som jeg følte jeg hadde gjort. Når jeg snakket med venner om det fikk jeg blandede reaksjoner. Noen mente det ikke var en spesielt stor greie, andre fikk jeg inntrykk av at gjerne ville filleriste litt vett inn i hodet mitt. Uten å gå for mye inn på det kan man si at det at jeg hadde klart å oppsøke noe som jeg visste ikke var bra for meg atter en gang ikke var noe som imponerte vennene mine. Det er klart at de bare ønsker det beste for meg, men det er ikke alltid lett med «tough love» når man allerede banker seg selv opp fra innsiden…

Så igår dro jeg endelig tilbake på yoga – etter 2 ukers pause pga. sykdom – og det føltes fantastisk. Det er noe som skjer i både kroppen og sinnet når man gjør yoga, og mediterer samtidig. Endelig følte jeg en ro i kroppen, og det var fantastisk. Etter timen kjente jeg at jeg hadde behov for å få noen råd og noe innsikt, så jeg snakket med læreren min. Jeg fortalte om helgen i korte trekk, og om hvor dårlig jeg hadde det som et resultat av det. Da jeg sa at jeg ikke kunne forstå hvordan det var mulig å gå gå tilbake til «gamle synder» etter å ha hatt en tilsynelatende god utvikling over lengre tid gliste han og lo en svært avvæpnende latter. «Du må huske på at disse vanene har blitt lært inn gjennom mange år. Dette er noe du har trent på lenge, og det man trener blir man god på. Det er ikke rart at du da får noen tilbakefall. Det er helt naturlig! Alle som beveger seg langs denne veien vil oppleve nedturer av og til. Det er helt naturlig, og det skjer med absolutt ALLE. Faktisk er det så vanlig at jeg vil lage et kart over en naturlig spirituell reise slik at alle kan se hva de har i vente på forhånd – så kanskje de slipper å føle det slik du føler nå.»

Jeg ble så utrolig lettet med en gang, og så glad. Det var visst ikke bare meg – alle gikk gjennom dette. Og ikke hadde han sett ned på meg eller gitt meg noen formanende ord engang, det eneste han viste meg var medfølelse. Han fortsatte med å fortelle om at det som er viktig i slike situasjoner er å ha medfølelse med seg selv. Man må ha medfølelse for at man er i en prosess, og at det å endre seg ikke er lett. Det er en kamp, og det er vanskelig. Men man skal gi seg selv ros for at man prøver, og heller se på hvor langt man allerede er kommet. Han avsluttet med å fortelle en historie fra Śākyamuni Buddha. «To munker var sammen i et kloster, og den ene munken dro hele tiden ut fra klosteret og ut i landsbyen for å være sammen med de vanlige menneskene. Den andre munken synes ikke noe om dette, og til slutt en dag sa han til munken at han måtte holde seg i klosteret og ikke fikk besøke menneskene lenger. Etterhvert ble det et opprør i landsbyen – alle menneskene lurte på hvor det ble av munken som hadde lært dem så mye visdom. Munken begynte derfor å dra ned til landsbyen igjen for å lære bort det han kunne til folket. Den andre munken ble sjalu pga. dette, og begynte å snakke stygt om han som var med folket til andre. Historien ender med at den munken som snakket stygt om den andre dør fordi han ikke skjønte at den andre munken allerede var opplyst. Og grunnen til jeg vet at det var derfor er fordi jeg var den munken som døde.»

Poenget med historien er jo at selv Buddha gjorde feil, og til og med etter at han var blitt munk. Dermed er det bare helt naturlig at vi «vanlige» også snubler og faller langs veien.  Han sa så at det er nødvendig å få disse nedturene for etterhvert å kunne vise mine egne elever medfølelse når de gjør noe dumt – det er derfor ikke meningsløst og jeg vil lære noe av det. Han avsluttet med å si at han var glad i meg uansett, uansett hva jeg gjorde eller hva som skjedde. Det rørte virkelig hjertet mitt og jeg gikk derfra med en ubeskrivelig følelse av å være elsket betingelsesløst. For som læreren min sier:

«I do not like the phrase «unconditional love» – because what other type of love is there? If love has conditions it is not love, it is something else. And I do not know what that is.»

4 thoughts on “Å ha medfølelse for seg selv

  1. Dette var fint å lese! Jeg har selv gjort dumme ting som jeg aldri ville gjort i edru tilstand og som jeg angrer på senere flere ganger. Akkurat som deg, er dette noe jeg vil endre på. Likevel har jeg havnet i samme fella noen ganger, men blir flinkere og flinkere! Vet også at det ikke hjelper å angre, og at noen feiltrinn her og der er fullstendig menneskelig og gir en lærdom for senere. Det var likevel godt å lese dette og jeg kommer til å søke trøst i dette innlegget om det skulle bli enda en litt for fuktig kveld på byn i fremtiden… Hehe 🙂

    1. Tusen takk, Christina! Vi er nok mange som gjør slike ting etter å ha drukket litt for mye, og noen ganger er det godt bare å vite at man ikke er alene 🙂 Veldig hyggelig at dette innlegget kunne være til hjelp og trøst. Lykke til videre på veien!

  2. Så herlig! Såkalte «feil» vi gjør er i bunn og grunn den beste læremesteren! Hvert aspekt av livet er en Guru, en læremester! – HVIS vi er bevisst og tilstede vel å merke. Og det er jo du! Hva slags yoga praktiserer du? Og hvor tar du utdannelsen din? i lys og nysgjerrighet – Tine

    1. Helt enig i det! Jeg trener litt ulike typer fysisk yoga, da vi har en del forskjellige typer timer på Eight Treasures Yoga der jeg praktiserer. Flow timene henter mye fra Ashtanga tradisjonen, men uten tellingen og med mer fokus på meditasjon og indre praksis. Roten bak alt vi praktiserer er Yoga Sutras av Patanjali. Jeg tar utdannelsen hos Eight Treasures Yoga (www.8treasuresyoga.com) Veldig bra! Du trener i Kongsvinger?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s