Den blå mandagen

Denne bloggen har jeg nå startet for å skrive litt om mine erfaringer med yoga. Her vil jeg skrive om det jeg lærer, mine opp og nedturer, og forhåpentligvis kanskje kunne inspirere andre. Om ikke annet så kan dere kanskje lære av mine feil? 🙂

Idag var det en typisk blåmandag. Jeg har egentlig bestemt meg for å kutte ned på alkoholen, men selv etter en fuktig fredag ble det en bytur på lørdag også. Alkohol viser seg gang på gang å ikke være min beste venn, og spesielt ikke når det gjelder å ta gode beslutninger. Jeg mister fotfestet, og der jeg ellers ville tatt fornuftige beslutninger så velger jeg heller å kaste alle hemninger over bord og satse alt. Det går jo sjeldent bra, og dagen etter sitter jeg ofte og lurer på hvorfor i all verden jeg tok de valgene/sendte den sms’en/etc. etc. Derav denne blåmandagen da altså.

Jeg startet dagen med å synes synd på meg selv (ja – veldig «un-yoga-like») og gravde meg ned i litt herlig selvmedlidenhet. Dagen fortsetter jo gjerne som den har begynt, og etter timesvis med negative tanker rundt helgens hendelser var mindsetet mitt langt fra positivt da dagen tikket forbi lunsjtider. Jeg snakket med en venninne som gjerne ville at jeg skulle snakke med hennes kjæreste med dårlig rygg om yogaens fantastiske fordeler, men jeg sa at jeg ikke hadde den beste dagen og trengte å slappe av og roe ned. Det eneste jeg klarte å tenke på var det utrolig dumme jeg hadde gjort, hvor kjipt det føltes nå, at jeg skulle ønske at jeg kunne endret på det jeg gjorde og hvorfor i all verden alt var så kjipt…

Da jeg la på begynte jeg å tenke – «Jasså? Så det du har lært av yoga er at når ting er vanskelig skal du grave deg ned, sylte deg ned i dårlige følelser og sympati for deg selv…» Det er jo selvsagt det totalt motsatte av deg jeg har lært. Så begynte jeg å tenke at det beste jeg kunne gjøre var jo faktisk å legge bort mine egne problemer en stund, og heller gjøre noe bra for andre. Dersom jeg kunne inspirere en «yoga motstander» til å se om ikke en vond rygg og kropp kunne bli bedre av å teste ut dette ukjente, så hadde jeg da i hvert fall gjort EN bra ting ut av denne ellers triste mandagen. Så da gjorde jeg akkurat det – og det føltes kjempebra! Ikke bare fikk jeg tenke på noe annet, men jeg fikk også minnet meg selv på at om det er noe som virkelig hjelper når man har det kjipt så er det å hjelpe andre! Jeg fikk også trent på det å vise medfølelse, og å virkelig ønske å hjelpe noen. Ikke verst!

Så hva er moralen her? Når du har det kjipt så kan du selvsagt velte deg i de vonde følelsene (skal ikke stikke under en stol at noen ganger må man ta seg litt tid – av medlidenhet for seg selv) – men hvis du klarer det så er det aller beste å komme seg ut og prøve å hjelpe noen andre som har det vanskelig. Det gjør det virkelig bedre!

Og når jeg nå først var så godt i gang med å hjelpe så tenkte jeg – kanskje er det andre der ute som også går langs denne veien der de prøver å endre seg selv, og kanskje til og med endre verden? Hva om mine erfaringer kan hjelpe, trøste eller få noen andre til å le? Jeg vet selv at noen ganger hjelper det å bare vite at man ikke er alene – og hvis jeg kan hjelpe noen på den måten så vil jeg gjerne det. Så here we go – let the blogging begin!

Som et av Lambi’s nye dorullsitat så fint sa det idag:

Ibland behöver man helt enkelt börja på ett nytt blad.

One thought on “Den blå mandagen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s